Tilbake i Iquitos

Naa har jeg vaert tilbake i Iquitos nesten 3 uker. Det var bare fantastisk aa komme tilbake hit, som aa komme hjem:) Superbra aa treffe alle sammen igjen, store og smaa! Livet fortsetter som vanlig her, men det er mange nye frivillige. Er mye sammen med noen frivillige fra Spania, veldig hyggelige folk!

Mandag til fredag jobber jeg med Aula Movil om formiddagene, leksehjelp og andre aktiviteter. Paa ettermiddagene/ kveldene har jeg engelskundervisning. Det er stort sett de sammen ungene/ ungdommene, men siden prosjektet paa kveldnene- Entre Nos- er i ferd med aa avsluttes er det ikke alle vi jobbet med der som kommer naa. Ungene er skjonne som for, og det er virkelig givende aa jobbe med dem. Foler at jeg har verdens beste "sommerjobb". Men man blir frustrert ogsaa, naar man jobber med unger som har gaatt paa skole to-tre-fire aar, og enda ikke kan bokstavene og tallene skikkelig. Da er det noe med undervisningsopplegget som ikke er bra nok. Det er jo umulig for dem aa laere, hvis de ikke har det grunnleggende paa plass. Istedet for at opplegget tilpasses deres nivaa motes de med frustrasjon over at de ikke laerer. Det er umulig aa ikke bli engasjert i utdanningsproblematikken naar man er her. Ting vi tar for gitt i Norge er ikke oppnaaelig for de fleste peruanere, eller andre steder for den del.

Frustrasjoner til tross, jeg storkoser meg.

Viva Iquitos!